Rigmor Robért har kommenterat på:
Bra skrivet, Roland:
”I stället kan kompetenta personer i t.ex. ur elevvårdsteamet gå in ett par gånger per termin och ha interaktiva samtal och lyfta fram de mekanismer som alla är med i och känner igen, dvs de vanliga sociala anpassnignarna vi alla gör. Sedan kan man peka på hur det i sin förlängning kan leda till mobbning. Att börja med en förankring i det välkända och belysa de riskabla sidospår som finns, ger elverna en förståelse för hur mobbning uppstår och en aha-upplevelse.”
Ungefär den metod du rekommenderar verkar en norsk pedagog Bjørndal har praktiserat mot mobbning. Han tillsatte inte övervakare utan aktiverade en självreglerande social dynamik i klassen.
”Nobless oblige”, manade min lärare i franska, ”adelskap förpliktigar”. Är du är en elev i klassen eller chef i arbetslivet som åtnjuter högt anseende, då har du också ett ansvar för beteendekulturen i den grupp som ger dig sin respekt.
Funktionella ledare skyddar de för tillfälligt svaga mot aggressioner i gruppen. Det gäller även bland sociala djur som vargar, hästar, gäss. Goda ledare tar bildligt talat mobbare i kragen. För mobbning handlar om antisocial dominans som på sikt bryter ned gruppen.
Här ett utdrag om Bjørndalsmetoden:
”Det var en gang en lærer. Han visste hvem han skulle snakke med da en av elevene hans ble mobbet på skolen.
- Nei, ingen av dere har plaget Else. Det er ikke dere som raljerer med henne når hun må lese høyt i timen, som dytter, eller som kommenterer hvordan hun ser ut. Det er det Rune og Egil som gjør. Nei, deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det. Dere har til felles at dere er blant klassens mest respekterte; best i gym, best på skolen, god i fotball, eller bare populær blant alle. Ingen har større makt enn dere i den klassen. Men dere bruker makten til å sole dere, ikke til å hindre at Else blir plaget av dem som trenger noen som er enda svakere enn seg å hakke på. Ikke til å sørge for at hun får delta, være med. Det er patetisk, og jeg er enormt skuffet over dere, sier læreren.
ELEVENE STIRRER PÅ ham, så ned i bordet. Rødmer. Har kjent på følelsen. Har tenkt at de skulle si noe, men har ikke gjort det. Klarer ikke si noe nå. Læreren fortsetter.
- Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet!”
http://www.bt.no/meninger/kommentar/eilertsen/Laerer-Bjoerndals-metode-1241576.html