Vilken roll spelar egentligen hyresrätten för arbetsmarknaden och för den reala och finansiella ekonomin? Skriv

Publicerad: 2011-01-09 09:01, Uppdaterad: 2011-11-02 16:11
I Norge är skidåkaren en man och personer som Petter Northug har stor frihet. Kvinnliga skidåkare ges ett mycket smalare register och tvingas att alltid le mot tv-kamerorna. Deras svenska systrar räddas av den varma vinden från statsfeminismen, skriver Eva Lundgren, professor i sociologi.
Eva Lundgren är professor i sociologi, Uppsala universitet.
Etter Tour de Ski fölger vintersportens höydepunkt, skid-VM i Oslo fra 26:e februar til 6:e mars. Vi nordmän - som vi kaller oss selv, oberoende av om vi er kvinner eller män - ser frem mot en folkefest i Holmenkollen der norske idrettsutövere skal skinne og glänse. Kommer folkefesten i skid-VM i Holmenkollen til å bli en tiodagers lang nasjonell rit? Og er det manlig identitet som skal befestes?
Jeg er selv en fanatisk sportsidiot. Fra Manhattan fulgte jeg for eksempel hele femtikilometeren under Nagano-OS i 1998 via telefonkontakt med lillesöster i Norge. Ingen interesse for Björn Dählie der jeg var gjesteprofessor ved New York University, heller ingen teve-sending. Björn Dählie vant mandomsprovet, ikke Niklas Jonsson, bare så det er sagt. Telefonregningen ble betalt med glede. Patriotisk og nasjonalistisk har jeg i alle år flyttet tidspunkter for forelesninger for å kunne bivåne og kjenne meg supernorsk, og plassert drössevis av norske flagg i irriterte, ja innimellom rasende svenske kollegers postfack på arbeidsplassen.
Og jeg fölger et kulturelt norsk mönster når Petter Nortug begeistrer oss nordmän til kokepunktet med sine skidprestasjoner og svärt ofte med provoserende uttalelser, särlig om de rammer Svensson Svensson, og slik viser at det er typisk norsk å väre seg selv, og det vil si å vinne.
Men det er grunn til kritiske selvrefleksjoner av mange slag. For eksempel skulle jeg önske at det fantes samme vide grenser for kvinnekjönn, slik at Marit Björgen kunne mötes med samme begeistring som Nortug over sine prestasjoner, og også kunne tillate seg stollige uttalelser om hun fant det for godt. Men slik er det ikke, hun tilhörer ikke samme kjönn som Petter, og må väre "naturlig" blid og uttale uten at rosens tagger stikker. Så Marit kan ikke, i motsetning til Petter, ta ut andre svinger enn skidsvingene.
At skidsportens vagga stod i Norge er en nasjonell sanning som alle nordmän er indoktrinert i fra barnsben av. Vaggan er i senere år forflyttet fra Sondre Nordheims Morgedal i länet Telemark til länet Tröndelag som de fleste og beste utöverne kommer fra. Et län som markerer identitet ved at alle män lär bäre bart (mustasch). Også begge nasjonalheltene våre, Petter Nortug og Marit Björgen, er oppvokst og bor i Tröndelag.
Skididrett, liksom toppidrett generelt, handler om å presse kroppen på grensen av det den kan prestere, på sitt beste å overskride biologiske grenser (helst med naturlige midler). Samtidig skal toppidrettsutövere holde seg grundig på plass innenfor antatt naturlige kjönnsgrenser og garantere at kvinner er kvinner og män er män. Ikke bare skal tester, om nödvendig, vise at de har rett kjönnstilhörighet, de må også vise frem at de er ekte, naturlige kvinner og män ved å demonstrere en viss kjönnsforskjell. Först og fremst er det kvinner som skal garantere forskjell fra manlighet, og dermed bekrefte rett kvinnelighet. Hvorfor har ellers så påfallende mange kvinnelige idrettsutövere langt hår, viser frem kvinnelige negler dekorert med påmalte nasjonale flagg, og andre kvinnelige accesoirer?
Jo mer Petter Nortug overskrider biologiske grenser, desto mer manlig fremstår han. Ved å overskride naturens grenser bekrefter og forsterker han sitt kjönns utvidede kjönnsgrenser. Men det samme gjelder ikke Marit Björgen. Hun må kompensere for maskuline muskler, passe seg så hun ikke blir en unaturlig kvinne, og balansere det faktum at hun overskrider biologiske prestasjonsgrenser ved å opptre smilende og blid og "naturlig" kvinnelig. Hun må fylle to motstridende krav samtidig: ett krav til prestasjon, det vil her si en bestemt type maskulinitet: styrke og muskler; og ett krav til utseende, det vil si fremvisning av tradisjonelle kvinnelige attributter. Å utfordre naturens grenser for kvinner innebärer at de samtidig må holde fast og bekrefte trange kulturelle kjönnsgrenser.
En liknende balanseakt behöver ikke Petter Nortug & co å bry seg med, og det gjör de da heller ikke. Mens Marit Björgen er "naturlig" blid, glad og svarsvillig i gode som dårlige dager - i Norge heter det å väre seg selv, hvilket et et ideal - er Petter Nortug også seg selv. Men han trekker seg "naturlig" tilbake og er sur og svarsuvillig på dårlige dager, og en slagferdig og provoserende sirkushest i medvind, og for övrig anvender han seg av frekkhetens nådegave når som helst. Og blir ikke mindre manlig for det. Tvert imot.
På denne måten kan manlighet for idrettsutövere bli noe ganske fleksibelt og individuelt, mens kvinnelighet risikerer å bli noe temmelig statisk og kjönnsstereotypt. Hvorfor må ellers Marit Björgen & co smile og väre tilgjengelige uansett, hvorfor uttaler de aldri noe utenfor det gitte kvinnelige manuset?
Alt dette gjelder naturligvis også Charlotte Kalla og Marcus Hellner. Men det er neppe en tilfeldighet at spede, blonde, söte Terese Johaug er den populäreste av skidjentene i Norge, stadig överst på avisen kveldstidningen Dagbladets gräddtopp, og at norske kvinner smiler mye bredere og oftere enn svenske. Heller ikke at det finnes färre svenske alfahanar i landslaget, mens norske alfahanar i skidsporet er särdeles populäre.
I Sverige blandes patriarkale luftströmmer med luften fra svensk statsfeminisme. Denne blandede atmosfären, som har fört til at mange er noe mer forsiktig med hva de uttaler om kjönn og hva de selv iscenesetter, finnes ikke i Norge. På norsk mark er atmosfären patriotisk, nasjonalistisk og feministisk sett slöv, og (skid)patriarkatet kan derfor utfolde seg og herje fritt. Og derfor mötes de norske skidjentene med forståelse og sterk sympati også når de dummer seg ut, som da de laget en video hvor de selv spilte russiske horer i Finnmark. De holdt seg på plass innenfor sitt kjönns grenser - de spilte jo bare ut en kvinnelig stereotyp, denne gangen horen og ikke madonnaen i den splittede kvinneligheten.
Scener som de skisserte har en kulturell klangbotten. Der nordmenn skal väre "seg selv" og derfor kan vise noe större generösitet for individuelle stolligheter - for män vill säga - mens både det statsfeministiske og "lagom"idealet utöver et kulturelt trykk i Sverige, skal norske jenter väre blide og evig smilende og tilgjengelige som "seg selv". Feministisk motvallsröster gjöre seg ikke besvär i Norge.
Norge og Sverige er mer på linje i en annen henseende. Med Marit Björgen i spissen har de norske skidjentene vist fantastiske prestasjoner så langt i år, det samme gjelder de svenske jentene. Men de marginaliseres i det mediale bruset på tross av excellente prestasjoner. Engasjementet for de mannlige utöverne dominerer, ja er rent örebedövende. Så kan man spörre: Skal skidbegivenheter först og fremst befeste mannlig identitet både i og utenfor skidsporet?
Kan det bare kan bli folkefest om Männen glänser? Blir i så fall skid-VM i Holmekollen en rite som befester manlig identitet? Eller blir det, som mange nordmän håper, först og fremst en nationell rit med stadige sceneskifter der bilder på bilder av norsk manlighet avlöser hverandre?

Norskättad fd elitåkare: Därför har längdskidor blivit den nya statusmarkören
Newsmill är det första sociala mediet i Sverige som spinner kring nyheter och debatt. Vi publicerar varje dag olika personer med exklusiv kunskap om dagens viktiga händelser. Om du har egna erfarenheter av de frågor vi tar upp kan du omedelbart medverka i debatten. Du kan kommentera och skriva egna inlägg som publiceras på hög nivå eller medverka genom din blogg.
Läs mer om Newsmill
Millningen är ett sätt att kommentera med känslor. Du väljer ett ord eller ett namn som du vill mäta i opinionen och läsarna kommenterar genom att välja en av fyra känslolägen som representeras av fyra färger. Rött är arg, blått är glad, grön nyfiken och gult är uttråkad. Resultatet visas direkt och rubriken på artikeln färgas med den färg som de flesta väljer.




13 kommentarer Logga in för att kommentera
I kommentarsfältet har kommentatorn juridiskt ansvar för sina inlägg.
Om kvinnorna skulle tävla på samma villkor som männen så hade idrotten helt och hållet dominerats av män. Därför har vi fått en egen grupp att tävla inom. Det är inte konstigare att kvinnors idrottsprestationer ges mindre uppmärksamhet än att juniorlandslaget ges ganska lite uttrymme. Helt enkelt därför att de presterar sämre.
Eva Lundgren: Dina slutsatser om idrottande kvinnor och mäns olika möjligheter att uppmärksammas, få utrymme i press och liknande, gäller dessa dina slutsatser också i den akademiska världen? Och i så fall, hur tror du att din karriär påverkats av ditt sätt att klä dig, din utstrålning, ditt sätt att kommunicera i förhållande till kvinnor respektive män osv.? Har du använt/använder du dig av den kunskap dina slutsatser ger?
Om den tidigare artikeln om skidåkning var fjantig, så slår denna alla rekord..
Uppmärksamhetsbegäret från de politiskt korrekta, genusfolket, saknar visst gränser.
Genuskunskapen ,en terapi fär undersysselstta och överflödiga akademiker.
Ska man skratta eller gråta åt detta? Hur gick det till när Eva Lundgren blev professor? Det är en relevant fråga som borde utredas av någon myndighet.
Eva Lundgren ser med tillfredsställelse på den självcensur som statsfeminismen enligt henne skulle ha orsakat. Pga statsfeminismens "varma vindar" skulle alltså män i Sverige vara mer försiktiga med att uttala sig om kön än män i andra länder.
Ett till synes relativt oskyldigt konstaterande som dock bara nödtorftigt döljer ett bråddjup av attityder och värderingar, som luktar lika illa här som på historiens skräphög.
Lundgren hyllar den sammanblandning av stat och privat som har skapat denna nya manliga människa. En individ stöpt ur statens trygga famn utrustad med de rätta värderingarna. Har vi hört det förr? Det kallades "Gleichschaltung" i Tyskland på trettiotalet, dvs all privat och offentlig verksamhet skulle stå under inflytande av partiets "varma vindar".
Det är uppenbart att Lundgren ser det som statens uppgift att uppfostra halva mänskligheten utifrån de rätta värderingarna. Statsfeminizmen har visat sitt rätta jag.
Jag håller med Eva Lundgren om att det är ett problem att norska kvinnliga idrottsutövare ler. De visar på detta sätt upp en generande brist på genusmedvetenhet, som är helt oacceptabel och genast måste upphöra. Man måste dock komma ihåg att det inte är deras eget fel att de ler, det är i första hand det norska patriarkatets lakejer som bör klandras för vad dessa kvinnors ansiktsmuskler har för sig. Upp till kamp!
Eva, kan det väre slik at Marit B. og Terese J. er som de er og gjör som de gjör fordi de av naturen er glade og gode og har fått nyte en bedre oppdragelse (för svenskar: uppfostran) enn den stakkars nörden Northug? Naturlig disposisjon på individplanet har kjennetegnet oppförsel hos idrettsutövere av begge kjönn siden min barndom på 60-tallet i alle fall.
Jeg kan ikke huske at Harald Grönningen og Ole Ellefsäter la for dagen större alfahanefakter. Ei heller Björn Wirkola eller Toralf Engan som i sin naturlige beskjedenhet vel skulle kvalifisere dem for det kvinnelige kjönn i dag, i fall du hadde rett!
At svensker som Charlotte Kalla og Markus Hellner er vesensforskjellige fra Northug betyr jo bare at deres sivilisasjonsnivå er desto höyere. Liksom Marits og Tereses!
Åh så underbart, att se Eva Lundgren reducera sig själv till en diskurs om att norske jenter ler för mycket.
Människan tycks sannerligen sakna allt vad självbevarelsedrift heter. Den som är intresserad av att veta mer om "den svenska statsfeminismens varma vindar" rekommenderas varmt en titt på följande dokumentär.
The Gender War (Könskriget), pt1 [1/6] English subs,
http://www.youtube.com/watch?v=Yta55u2zP2U
The Gender War (Könskriget), pt2 [1/6] English subs,
http://www.youtube.com/watch?v=isMK21PY7wc&feature=related
It sure is a good thing they fixed it up with English subs. In short, the pseudo-scientific ideology behind the "warm winds of swedish state feminism" is founded in the very same hegelian doctrines as the grand totalitarian movements of the 1900's.
Therefore various beuraucratic processes that are inherently incompatible with a free and open democratic society, such as Gleichschaltung, ostracism and curtailing of mens autonomy rights has increasingly been implemented in Sweden.
The fact that this called radical feminism is refered to as state feminism in Sweden, indicates the political power of this totalitarian movement in Sweden today and its motives in infiltrating all sectors of government.
Jeg snacker icke norsk, betackar mig för eventuell kritik av den engelskspråkiga delen i skrivelsen och hoppas så många som möjligt tar del av den minst sagt avslöjande dokumentären "Könskriget".
Så intressant som artikel och analys! Grattis Eva Lundgren för en sådan osedvanlig klarsynthet som du tycks ge prov på!
Men jag blir litet förbryllad över uttrycket "mer förtryckta", dvs kvinnor kan alltid antas vara förtryckta inom denna form av idrott och norska dito kvinnliga idrottare mer förtryckta än deras svenska kollegor, dvs det handlar om kvantiseringen av själva förtrycket. Men det vore intressant att få reda på om de norska är dubbelt (200% mer) så förtryckta eller bara pyttelitet (2% mer) ty "mer" säger endast att det finns en viss skillnad.
Hur kan man få fram sådan kvantisering? Handlar det om enskilt tyckande eller bygger detta påstående på intervjuer att norska kvinnor överhuvudtaget inom idrott känner sig mer förtryckta eller?
Det är litet lustigt att andra medtävlande män är så förtryckta inför fenomenet Petter Northug åtminstone i Sverige, dvs hans namn har förekommit tillräckligt många gånger inom press att jag även känner till detta mästerfenomen. Däremot skulle jag aldrig kunna ens gissa mig till vilka andra manliga eller kvinnliga skidåkare det finns i det övrigt så jämställda Norge…inte en chans!
Och detta ovan är ett personligt tyckande från min sida.
Kanske är det lite billigt, men för den som står ut med det kommer nedan ett spetsigt exempel på en uppgörelse med "Genusväldet", levererat av Tanja Bergkvist. Godwins lag har ju redan bekräftats av #5 och accepterats av Newsmill i denna tråd, så kanske får också detta passera det modererande nålsögat? Jag tycker i alla fall att det är ganska roligt:
http://www.youtube.com/watch?v=NDC0lL_AzPc&NR=1
Att hon orkar !!!
A: kvinnor har mer hand om barn än männen i den för könsidentitet mest viktiga barnåldern och sedan skyller de allt på mannen ?!?
Vad i herrans namn håller den skandinaviska feminismen på med ?!
Och samtidigt har en stor del av flickor och kvinnor även här i stort inga rättigheter att bestämma över sina liv men det är en ickefråga för dessa elitistiska kvinnliga tyckare !!!
Så fort de öppnar munnen så kommer detta "mantra"....
Svenska kvinnor får 92 kronor när män får 100 !
Vem för alla de andra kvinnornas talan ?!?
I Norge är den feministiska atmosfären svag? Låter utmärkt, funderar allt mer på att flytta dit. Den "varma vinden" från statsfeministernas kollektiva bakdel håller inte bara på att göra Sverige till åtlöje, utan dessutom kväva alla former av diskussion i samhället. Till och med saker som kidnappning i trots mot domar från domstolar sponsras av staten när statsfeminismen skall "skapa sin feministiska stat", som Margareta Winberg uttryckte det hela.